Energistoffskiftet ved fysisk aktivitet - Kostdagboken

Energistoffskiftet ved fysisk aktivitet

Når man skal avgjøre et nøyaktig energistoffskifte ved forskjellige former for fysisk aktivitet, kreves det at du måler det direkte. Det er gjort for en stor mengde idrettsformer og dagligdagse gjøremål med alt fra sex til sortering av skittentøy.

Mange av disse målingene ligger til grunn for de beregningene som blir brukt i diverse kostholds- og diettprogrammer. I denne forbindelsen er det imidlertid noen problemer. For det første er det snakk om generelle data. Energiforbruket ved hagearbeid, kan f.eks. stamme fra en bestemt undersøkelse og gjelder derfor i prinsippet kun som gjennomsnittsverdi for akkurat den gruppen av personer som ble testet i akkurat den undersøkelsen. I tillegg til det er hagearbeid kanskje litt vanskelig å standardisere, og intensiteten av arbeidet og energiforbruket kan være veldig forskjellig for en som luker i et bed og som graver opp en trerot.

Visse typer fysisk arbeid er imidlertid enklere å standardisere. Dette gjelder f.eks. arbeid på ergometersykkel. Her er det mulig å bestemme energiforbruket direkte ut ifra belastningen og en antatt nyttevirkning. Da det er rimelig enkelt å sykle på en ergometersykkel, vil det ikke være særlig stor individuell forskjell i nyttevirkningen. Størrelse, kjønn og alder spiller heller ikke inn på energiforbruket ved samme belastning, og du er heller ikke påvirket av vind og bakker.

Sykling

Sykling i den virkelige verden er imidlertid en mer kompleks størrelse. Energiforbruket er i første omgang avhengig av hastigheten du sykler med. På grunn av vindmotstanden stiger energiforbruket mer jo raskere du sykler. Sykler du 40 km/t er det altså mye tøffere enn bare det dobbelte av 20 km/t. I tillegg til det spiller ytre forhold en rolle. Motvind gjør energiforbruket større og medvind gjør det mindre. Det betyr også at en syklist som ligger på hjul, bruker mindre energi enn en som sykler alene. Sykler du oppover, stiger energiforbruket ved samme hastighet, og hvis du ”triller” nedover, faller forbruket markant. Det er altså mange faktorer å ta høyde for, og gjennomsnittstall kan virke misvisende.

Løping

Løping er en annen form for aktivitet som umiddelbart virker enkel å forholde seg til. Det er gjort masse undersøkelser om løping og energiforbruk, og derfor er det massevis av data til rådighet. Den mest enkle formen for beregning er at man antar at du bruker en kcal pr. kg du veier for hver km du løper. En løper på 70 kg forbruker altså 350 kcal på å løpe 5 km. Om du løper fort eller langsomt betyr ikke så mye. Du bruker selvfølgelig mer energi når du løper fort, men turen er samtidig også overstått raskere, slik at det går opp i opp. Vindmotstand, bakker og det å ligge i le av en annen løper spiller nesten ingen rolle for en typiske mosjonist, for løpehastigheten er mye lavere enn ved sykling. Men det er klart at det koster mer energi å løpe oppover enn det koster å løpe på en flat vei. På samme måte koster det mer energi å løpe en tur på 5 km i motvind i forhold til hvis det er medvind. Hvis du ikke kjenner løpedistansen, men kun tiden, er det noe vanskeligere å bestemme energiforbruket i og med at du må bruke gjennomsnittstall.

Gange

Gange er i likhet med løping lett å foreta beregninger på fordi det antas at du bruker litt mer enn halvparten så mye energi på å gå en km som å løpe (ca. 0,7 kcal pr. kg pr. km). Det forutsetter imidlertid at du går med ”normal” hastighet som er 4-6 km/t. Energiforbruket avhenger også av samme ytre forhold som ved sykling og løping – vindmotstanden er forsvinnende liten og kun av betydning hvis det er kraftig motvind. Går du stavgang, kan energiforbruket økes med opptil 20% hvis du vel og merke bruker stavene aktivt! Powerwalking, wogging og andre former for gange der du bruker øvrige muskler aktivt, øker også energiforbruket.

Maskiner, pulsklokke

En annen måte å bestemme energiforbruket på er å beregne det med en pulsklokke, GPS enhet eller sykkeldata. Gjør du det, er det mange forskjellige måter å beregne det på og derfor kan du oppleve mange gange avvik i forhold til de forskjellige enhetene og i forhold til beregningsprogrammer. Maskiner som tredemølle, ergometersykkel og stepmaskiner kan også beregne energiforbruket. Her er det igjen mange forskjellige metoder til beregning og det kan derfor avvik mellom de enkelte maskinene og et beregningsprogram.

Om kostdagboken

Kostdagboken er din private slankedagbok. Når du har satt deg et slankemål, hjelper Kostdagboken deg med å holde styr på det daglige kaloriforbruket. I den personlige dagboken logger du det du har spist - og Kostdagboken regner ut kaloriforbruket både for den enkelte råvaren, måltidet, dagen og hele slankeperioden. Så enkelt er det!

Visste du?

På Kostdagboken følger du kaloriforbruket hele tiden. Her fører du dagbok over alle måltidene på en lettvint måte. Det krever bare et par klikk med musen - og du har styr på kaloriene.